Norge 2005

Norge er et av få land i Europa som ikke er offisielt sekulært. Når et land er sekulært, betyr det at ingen statlig religion er til stede, og ingen utvalgt religion får mer statlig støtte enn andre. Mai 2012 endret Norge grunnloven til å passe mer moderne tider, vi separerte staten fra kirken, altså er ikke kirken et statlig organ lenger. Derimot er kristendommen fortsatt sterk her i landet, og Kongefamilien er pålagt å være medlemmer av Den Norske Kirke. Samtidig har kirken egne lover de må følge, noe andre religioner ikke behøver.Samtidig er ikke Norge et religiøst land. Ja, vi tviholder på mange tradisjoner, slik som konfirmasjonen de aller fleste nordmenn går igjennom, når de går mot sluttstadiet av grunnskolen. Nordmenn er derimot ikke særlig aktive kirkemedlemmer, og de aller færreste besøker den lokale menigheten oftere enn èn gang i året. Det sies at moderne, frie mennesker med god økonomi går raskere og raskere bort fra religion– dette er nok den viktigste grunnen til hvorfor fokuset på kristendommen har forsvunnet fra det norske samfunnet. Når Norge fortsatt var et fattig land, var den statlige kirken utrolig sterk. Folk måtte beholde håpet, og kirken hjalp dem med dette. Nå om dagen bestemmer man selv hva man vil bli, og man kan være sikker på at et godt liv er i vente. Dermed er ikke religion viktig lenger.