Norge 2005

På lik måte som 11. september er hele USAs sørgedag, er 22. juli en dato som nordmenn sent vil glemme. 22. juli 2011 er dagen hele Norge sto stille. Dagen vi først trodde at vi ble angrepet av utenlandske krefter, før vi oppdaget at terroren var hjemmegrodd.Denne dagen sitter som limt fast på minnet til hele nasjonen. Først gikk bomben av. En stor eksplosjon, en lyd man kunne høre på kryss og tvers av hovedstaden. Oslo sto stille, ingen forsto hva som foregikk. Regjeringskvartalet revet i filler. Blod, tårer, tåke og gråtkvalte skrik. Folk hadde panikk. Man trodde at en terroraksjon var i gang. Frykten for islam, fikk flere radikale mennesker til å angripe tilfeldige innvandrere i Tigerstaden. Kaos rådde over byen. Ikke lenge etter, ble det klart at en hvit mann sto bak angrepet. En nordmann, mest sannsynlig. Byen var fortsatt i sjokktilstand, da skremmende meldinger begynte å komme inn. Skyting på Utøya. Dessverre tok det lang tid før noen tok dette alvorlig. Altfor lang tid. Anders Behring Breivik hadde skutt og drept 69 helt uskyldige barn på Utøya, før politiet nådde frem. Den norske terroristen drepte totalt 77 uskyldige mennesker den 22. juli 2011. I kristendommens navn. På grunn av hans frykt for snikislamisering, som enkelte norske aviser liker å skremme befolkningen med.