Norge 2005

Det norske helsevesenet har fått mye kritikk i media, men er fortsatt på et langt høyere nivå enn i mange andre land i Europa. Helsevesenet i Norge er helt gratis, selv om man i enkelte tilfeller ser seg nødt til å betale noen slanter. Tannleger koster skjorta, men så dør man ikke om man mister et par tenner heller. Det norske helsevesenet redder liv nærmest daglig, og folk slipper å bekymre seg for store regninger når de forlater sykehussengen. Folk med spesielt vanskelige sykdommer kan nyte av moderne utstyr, som sikrer dem mange gode år på jordkloden uansett hvilket virus de lider av.Kreft er det største problemet i Norge, med kreftsyke mennesker i nærmest hver eneste familie. Også her skiller det norske helsevesenet seg betydelig fra det man finner i andre land. Kreftpasienter får all oppfølging de behøver, uten noen form for betaling. Livet til en nordmann er uvurderlig, og staten vil dekke alle kostnader som måtte oppstå underveis i behandlingen. Det er forresten også deilig å være norsk i utlandet, siden staten garanterer for sykehuskostnadene våre også i utlandet. Dermed slipper vi dyre helseforsikringer hver gang vi er ute og reiser. Blir du syk, viser du bare det norske passet, så sender sykehuset regninga til den lokale ambassaden.

Norge er et av få land i Europa som ikke er offisielt sekulært. Når et land er sekulært, betyr det at ingen statlig religion er til stede, og ingen utvalgt religion får mer statlig støtte enn andre. Mai 2012 endret Norge grunnloven til å passe mer moderne tider, vi separerte staten fra kirken, altså er ikke kirken et statlig organ lenger. Derimot er kristendommen fortsatt sterk her i landet, og Kongefamilien er pålagt å være medlemmer av Den Norske Kirke. Samtidig har kirken egne lover de må følge, noe andre religioner ikke behøver.Samtidig er ikke Norge et religiøst land. Ja, vi tviholder på mange tradisjoner, slik som konfirmasjonen de aller fleste nordmenn går igjennom, når de går mot sluttstadiet av grunnskolen. Nordmenn er derimot ikke særlig aktive kirkemedlemmer, og de aller færreste besøker den lokale menigheten oftere enn èn gang i året. Det sies at moderne, frie mennesker med god økonomi går raskere og raskere bort fra religion– dette er nok den viktigste grunnen til hvorfor fokuset på kristendommen har forsvunnet fra det norske samfunnet. Når Norge fortsatt var et fattig land, var den statlige kirken utrolig sterk. Folk måtte beholde håpet, og kirken hjalp dem med dette. Nå om dagen bestemmer man selv hva man vil bli, og man kan være sikker på at et godt liv er i vente. Dermed er ikke religion viktig lenger.

Den norske regjeringen er den utøvende makten her i landet. Norge er et demokratisk land med mange politiske partier, som alle har muligheten til å snakke fritt om sine ideer og syn på fremtiden. Sett i forhold til mange andre land, er vi langt foran i utviklingen av det sosiale demokratiet.USA lar sine velgere stemme på to partier – A eller B. Norge har som regel over seks forskjellige partier man kan stemme på ved ethvert valg. Dette gir en langt mer demokratisk regjering, der alle stemmer blir hørt. Partiene ser seg nødt til å forhandle med hverandre, og komme til enighet for å få lover stemt frem. Såkalte koalisjoner er nødvendige, slike som vi ser i dag.Den sittende regjeringen har Høyres Erna Solberg i spissen, men siden Fremskrittspartiet fikk såpass mange stemmer, måtte Erna jobbe hardt for å komme på talefot med FRPs ledere. Den forrige regjeringen var rødgrønn, mens det seneste valget så to blå partier stikke av med seieren.Dette viser på nytt hvor stor frihet vi har her i landet. Folket kan forandre meningen sin i løpet av veldig kort tid, og politikerne må forholde seg til dette. Om Erna Solberg og Høyre ikke klarer å ta vare på landet vårt sammen med Fremskrittspartiet, vil folket kaste dem ut av Stortinget etter det neste valget.

På lik måte som 11. september er hele USAs sørgedag, er 22. juli en dato som nordmenn sent vil glemme. 22. juli 2011 er dagen hele Norge sto stille. Dagen vi først trodde at vi ble angrepet av utenlandske krefter, før vi oppdaget at terroren var hjemmegrodd.Denne dagen sitter som limt fast på minnet til hele nasjonen. Først gikk bomben av. En stor eksplosjon, en lyd man kunne høre på kryss og tvers av hovedstaden. Oslo sto stille, ingen forsto hva som foregikk. Regjeringskvartalet revet i filler. Blod, tårer, tåke og gråtkvalte skrik. Folk hadde panikk. Man trodde at en terroraksjon var i gang. Frykten for islam, fikk flere radikale mennesker til å angripe tilfeldige innvandrere i Tigerstaden. Kaos rådde over byen. Ikke lenge etter, ble det klart at en hvit mann sto bak angrepet. En nordmann, mest sannsynlig. Byen var fortsatt i sjokktilstand, da skremmende meldinger begynte å komme inn. Skyting på Utøya. Dessverre tok det lang tid før noen tok dette alvorlig. Altfor lang tid. Anders Behring Breivik hadde skutt og drept 69 helt uskyldige barn på Utøya, før politiet nådde frem. Den norske terroristen drepte totalt 77 uskyldige mennesker den 22. juli 2011. I kristendommens navn. På grunn av hans frykt for snikislamisering, som enkelte norske aviser liker å skremme befolkningen med. 

Militæret i Norge har en historie som er sammenflettet med historien til selve landet. Norge var en militærstat fra starten, om man får kalle en spade for en spade. Vikingtiden var vår storhetstid, med norske skip langs hele den Europeiske kysten, fra Skottland og Nord-Russland, til Ukraina og Tyrkia. Vikingsamfunnet var klart oppdelt – menn var krigere, kvinner var husets voktere. Det var ingen plass for svake mennesker i vikingens verden. Så fort vikingene roet seg ned og sluttet å dra på tokt, så andre land det som en mulighet til å kapre vårt lille Norge. Invasjonene kom fra både sør, øst og vest. Innen kort tid var Norge blitt en del av Sverige, deretter en del av Danmark, så tilbake til Sverige igjen, før vi ble halvveis selvstendige i ett hundre år. Så kom Nazi-Tyskland med deres lynraske invasjon, før de Allierte maktene med Sovjetunionen i spissen, endelig jagde dem på dør. Nå om dagen har Norge endelig forstått hvor viktig det militære er. Vi har kjøpt inn toppmoderne utstyr, jagerfly, tanks og fremtidsvåpen fra utlandet. Samtidig allierte vi oss med andre land, som står for våre verdier. Verdier som frihet, likestilling og toleranse. Norsk militærhistorie var nærmest ikkeeksisterende i flere hundre år. Nå er vi tilbake, sterkere enn noensinne. 

Hver gang man diskuterer gamledager og veier de opp mot det moderne samfunnet, ender man opp med opphetede debatter. Gjennom hele menneskehetens historie har det vært en evig kamp. Liberale krefter mot konservative holdninger. Dette har rot i menneskenes psykologi, der man ofte glemmer alt vondt og fokuserer på det positive i sin fortid. Derfor kan det virke for mange at ”ting var bedre før, i gamledager”. Dette gjelder også skolesystemet. Mange mener at skolene var bedre før, at de fokuserte på viktigere ting som moral og respekt, noe som har forsvunnet med tiden. Samtidig ser man at dagens ungdom er langt bedre utviklet enn hva deres foreldre og besteforeldre var. De har tilgang til langt mer informasjon, de har langt flere muligheter i livet og de er klare for langt bedre valg, enn før i tiden.Det norske skolesystemet har utviklet seg i takt med tiden, og det fortsetter stadig fremover. Norge når kanskje ikke de høyeste resultatene blant skoleelever på verdensbasis, men våre høyskoler verdsettes og skrytes av i utlandet. Det beste med det norske skolesystemet er selvfølgelig at det er gratis, fra barneskolen til universitetet. Dette gir ungene våre uendelige muligheter. De kan bli hva de vil, uansett hvem de er og hvor de kommer fra.

Norge er et eldgammelt land med historiske byer fra sørspissen, til de nordligste viddene. Norsk kulturarv verdsettes verden rundt og er stadig å se på utenlandske TV-kanaler. Stavkirker, helleristninger og vakre fjorder er alle en del av vår arv. Den norske kulturen må bevares, uansett hvilken fremtid vi går i møte og hvordan vi utvikler oss. Norge er et lite land, men innflytelsen vår på resten av Europa, har vært enorm gjennom tidene. Forresten har vi hele syv ulike steder her i landet, som er med på UNESCOs liste over verdensarv. Bryggen i Bergen er den mest kjente av disse. De vakre Hanseatiske husene med sine litt skjeve fasader er så fine at man kan sitte på brygga, omringet av fiskestank, i mange timer og nyte utsikten. Urnes stavkirke er også en unik kulturarv, som tidlig fikk den beskyttelsen den trengte (heldigvis). Mange andre eldgamle norske kirker har dessverre blitt borte med tiden.Norsk natur er kanskje den mest kjente og lettest gjenkjennelige delen av Norge. Geirangerfjorden og Nerøyfjorden har derfor også fått plass hos UNESCO. De vanvittig vakre fjordene besøkes av over en million reisende hvert år, og det med god grunn. Norsk kulturarv er en urokkelig del av landet vårt. Den viser hvem vi var, hvem vi er og hvem vi vil bli. Den viser hvorfor vi har kommet så langt i den sosiale utviklingen, og hvorfor Norge er et så godt land å leve i.

Visste du at det kun bodde etthundretusen mennesker i Norge, for ett tusen år siden? Så få var vi, og utviklingen gikk temmelig sakte frem til industrialiseringen på 1800-tallet. Da skjøt befolkningsveksten i gang, og på tohundre år hadde vi nesten femdoblet oss. Vi har avholdt folketellinger siden 1700-tallet, altså er oversikten veldig detaljert og utviklingen godt dokumentert. De seneste årene har befolkningsveksten flatet noe ut, men vi blir fortsatt stadig flere. Folketellingen i 2005 viste at det bodde 4,6 millioner mennesker i landet. Syv år senere, i 2012, passerte vi 5 millioner. Det har kun gått tre år siden dess, men vi har allerede rukket å bli over etthundretusen flere i Norge. En befolkningsøkning på over 12 % siden 2004 kan virke skremmende om man bekymrer seg for overbefolkning, men Norge kan mette mange millioner flere mennesker. En stor del av befolkningsveksten skyldes også innvandring, for det meste fra andre EU-land, med Polen og Litauen i spissen. Svensker har også stormet til Norge de seneste årene, og utgjør nå en stor del av befolkingen på Østlandet, med Oslo som hovedpunkt. Vi blir altså flere og flere, og regjeringen jobber på spreng for å skape arbeidsplasser til alle og enhver.